Hoel, sammen med regjeringskollega og ny næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), presenterte tirsdag denne uka hovedpunktene i regjeringens nye strategi.
Det skjedde hos suksessbedriften Maritime Robotics på Brattørkaia, som i følge deres toppsjef Eirik Hovstein selv er meget opptatt av samspillet mellom næringsliv, forskning og det offentlige. Med en real gründerhistorie i bagasjen, 120 millioner kroner i omsetning og skyhøyt salg til utlandet av autonome sjøfartøy, bør han vite hva han snakker om.
Blant de med sterkest vekst i landet: – Ikke noen «walk in the park» for oss heller
Senere denne dagen skulle de videre til Reitans hovedkvarter på Lade Gaard, for det som var et møte mellom politikerne og flere av landsdelens næringslivsprofiler. På Linkedin har flere av Reitan-konsernets fremste postet tekst og bilder av møtet, med positive uttrykk for å beskrive regjeringens nye strategi.
På sikt er målet at tre prosent av Norges BNP går til forskning og utvikling (FoU), i følge regjeringen. To av disse prosentene skal komme fra næringslivet.
– Den grønne omstillingen vi må gjennom, øker behovet for nye løsninger, mer digitalisering og teknologiutvikling. Næringslivet har en helt sentral plass i å utvikle ny kunnskap og sørge for at den spres og tas i bruk, uttrykker næringsminister Myrseth i forbindelse med lanseringen.
Det som uroer både politikere og næringsliv er at Norge fortsatt er et stykke unna toprosent-målet, noe som er bak andre nordiske land.
De store eventyrene
– Norges framtid er å konkurrere på kunnskap og innovasjonsevne. Det er forskning, kunnskap og kompetanse som har muliggjort de store industrieventyrene – fra vannkraft, aluminium og olje, til havbruk. Vi har laget denne strategien fordi Norge trenger at næringslivet selv skal investere mer i forsking og utvikling. Men det vi kan gjøre fra offentlig side, er å sikre trygge rammevilkår og for at næringslivet kan investere i forsking, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel i en pressemelding samme dag.
På Brattøra fortalte Hoel at vi er midt på treet blant OECD-land innen dette feltet, og han ville «utfordre» det private næringslivet, som han uttrykte det. Han skrøt av miljøer som Sparebank 1 og enkeltpersoner som Trond Mohn i Bergen for å bidra med penger til forskning, blant annet. Men han så for seg at flere bemidlede må bidra inn i spleiselaget:
– Vi trenger flere rike onkler og tanter, føyde han til.
Så hva er det regjeringen ønsker de utskjelte rikingene til? I korthet er dette det viktigste i strategien fra regjeringen:
1. Legge til rette for at næringslivet har tilstrekkelig med kompetanse, med blant annet å styrke ordningen med doktorgrader i næringslivet, lyse ut midler til minimum åtte nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og utvikle ordningen til å bli mer relevant for næringslivet. Man skal også utrede behov, muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere.
2. Regjeringen vil legge til rette for en god balanse i de økonomiske virkemidlene rettet mot å fremme investeringene i næringslivet i forskning og utvikling. Det betyr blant annet å vurdere sammensettingen av de næringsrettede virkemidlene, og sikre norske interessen fremover i relevante EU-ordninger.
3. Legge til rette for at samfunnet får nytte av den kunnskapen som blir skapt, ved blant annet å fremme kommersialisering fra akademia og fremme innovative offentlige innkjøp som stimulerer bedriftene sine investeringer i FoU.
Mange fine ord. Og ikke minst er det ord som varsler statlige midler, noe samtidas næringsliv både er ganske avhengig av og flink til å utnytte. For å gjøre strategien om til handling, og for å nå målene, er regjeringen likevel helt avhengig av støtte fra næringslivet.
Blant de som inntok podiet på Brattøra, var det ikke veldig mange kritiske stemmer denne dagen. Så godt planlagt var selvsagt arrangementet, at det ikke var tid og sted for det. Foruten et par irrettesettelser fra Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv om noen sviktende fakta i strategidokumentet, så var både hun selv, politikerne, NTNU-rektor Tor Grande og næringsrepresentantene skjønt enige om viktigheten av å samarbeide og snakke godt sammen i den klassiske norske trepartsmodellen. I den strukturen danner forskning, næringsliv og myndigheter den hellige treenigheten.
Hatet mot det private er unorsk og uklokt
Skattesjokk
Alt dette er vel og bra. Men et problem regjeringen må ta tak i om dette skal lykkes, er en voksende skepsis blant mange investormiljø og «rike onkler», mot den skatte- og avgiftspolitikken sittende regjering har stått for. Ja, enkelte har gått så langt som å undre høylytt i om de skal anbefale gründere, investorer og eiere å rømme landet, både på grunn av formuesskatt og for enkelte veldig uheldige utslag av den såkalte exit-skatten, som med ett ble nok en veldig dårlig sak for regjeringen. Jeg tror dette er et tema som angår mange nå, og som fort kan ramme den sittende regjeringen i tida frem mot valget i 2025.
For nå murres det blant verdiskapingens frontsoldater.
Jeg gjetter på at det nå sitter rike onkler og tanter på gjerdet i både inn- og utland, og vurderer om de skal bruke sine penger i Norge i det hele tatt. Den andelen i FoU-potten som skal komme fra privat sektor, er derfor kanskje ikke helt opplagt.
Så når ropet på landets rikeste kommer fra en Senterparti-minister, kan det være det er for døve ører. For kanskje oppleves det direkte provoserende at noen fra et parti som har stått i front for økt arbeidsgiveravgift på høye lønninger, en intrikat exit-skatt og en unik norsk formuesskatt, nå ber om støtte fra de samme som er mest utsatt for skattesjokkene de siste årene.
Ikke minst gjelder dette i Trøndelag, der grunnrenteskatten på sjømat har opprørt så mange at det endte i fakkeltog og meningsmålingsras i øyregionen. I tillegg rammet økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kroner ganske hardt i Trondheim, fordi det er såpass mange kompetansejobber i landets teknologihovedstad.
Å fri til noen er alltid et sjansespill. Spørsmålet nå er om ministerens frieri på Brattøra ender lykkelig og med et trepartsforhold som varer livet ut.