Nyhetsstudio MN24
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Svakere resultat for Bewi
Det børsnoterte isolasjons- og emballasjekonsernet Bewi hadde inntekter på 244 millioner euro i første kvartal, en nedgang fra 296 millioner euro i samme periode i fjor.
Det justerte driftsresultatet før skatt og avskrivninger (EBITDA) endte på 19 millioner euro, sammenlignet med 28 millioner euro i samme periode i fjor.
Ifølge børsmeldingen er markedsforholdene fortsatt krevende, og de peker på nedgangen i bygge- og anleggsnæringen.
- Selv om vi ikke er fornøyde med resultatene for kvartalet, er vi svært glade for å se at markedet har tatt seg opp i andre kvartal, også utover den normale sesongmessigheten, sier Christian Bekken, administrerende direktør i Bewi ASA i meldingen.
Norbit fortsetter å vokse
Teknologibedriften Norbit hadde i årets fire første måneder en omsetning på 404,4 millioner kroner, en vekst på sju prosent fra samme periode i 2023.
- Det at vi i 2023 innfridde 2024-ambisjonen ett år før tiden, gir oss inspirasjon til å sette fart, sier sjefen i Norbit, Per Jørgen Weisethaunet.
Byggenæringen etterlyser tiltak for byggestoppkrisen
Boligorganisasjoner er skuffet over manglende tiltak i revidert nasjonalbudsjett for å håndtere boligkrisen. NHO mener regjeringen ignorerer situasjonen.
Prisvekst og høye renter har bremset folks vilje og evne til å kjøpe nye boliger – og også satt en stopper for en del andre byggeprosjekter.
Det har etterlatt byggenæringen i krise, med lite arbeid og permitteringsvarsler.
Næringen roper etter hjelp, men mener at det som har kommet, er langt fra nok.
– Kan bli eksplosiv boligvekst
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ba om 10 milliarder ekstra til Husbanken i revidert nasjonalbudsjett, men regjeringen leverte ingen økning i Husbankens utlånsrammer.
– Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå. Det vil ta mange år å komme opp på et normalnivå som sikrer tilstrekkelig boligbygging, sier direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL i en pressemelding.
Han håper Stortinget kan komme til unnsetning når budsjettforslaget, som ble lagt fram tirsdag, skal behandles der. Hvis ikke frykter NBBL at konsekvensen kan bli eksplosiv boligprisvekst i årene framover.
Frykter for få boliger
– Regjeringen ignorerer situasjonen i byggenæringen, sier direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen.
Hun mener revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder noen kraftfulle tiltak for økt aktivitet i byggenæringen. Også Solli frykter at konsekvensen blir at boligunderskuddet i Norge fortsetter å øke.
– Og de som taper aller mest på det, er førstegangskjøperne.
Også hun advarer Stortinget om å vedta budsjettet slik det står nå. Solli ber derfor stortingspolitikerne sørge for å gi mer penger til Husbanken og energieffektivisering.
– Regnet med feil tall
NBBL og NHO får støtte fra Eiendom Norge, som mener det brenner med tiltak mot boligkrisen.
Men direktør Henning Lauridsen påpeker derimot at både Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå hadde altfor lave anslag for boliginvesteringene i fjor og mener at mye tyder på at modellene på dette området er for dårlige.
– Når situasjonsbeskrivelsen ikke stemmer med virkeligheten, får regjeringen heller ikke laget et statsbudsjett tilpasset situasjonen. Vi håper myndighetene nå reviderer sine modeller så vi unngår en slik situasjon i fremtiden, sier han.
Eiendom Norge ber blant annet regjeringen gi mer midler til Husbanken, øremerke midler til kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet og sette ned formuesskatten på sekundærboliger.
– Mister unik kompetanse
Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, understreker behovet for å opprettholde kommuneøkonomien slik at ikke kommunale byggeprosjekter settes på vent eller stoppes.
– Når bygging av nye barnehager og skoler ikke kommer i gang, forlenger det krisen i boligmarkedet. Det er en forutsetning for boligutvikling at annen infrastruktur kommer på plass, sier hun.
– Markedet i byggenæringen er i en alvorlig situasjon som får følger i alle ledd i verdikjeden, sier Finstad og viser til at senest mandag denne uken gikk Norske Elementfabrikker konkurs, og 20 arbeidsplasser rammes.
Hun advarer om at næringen står i fare for å miste unik kompetanse.
Mye satt av til forsvarsbygg
– Jeg merker meg bekymringen til byggenæringen, og særlig blant dem som har fått permitteringsvarsel, og som har vært permitterte. Vi vil bidra til økt aktivitet gjennom flere tiltak, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Hun påpeker at nye sykehus bygges omkring i landet, og at den byggeaktiviteten anslås til omtrent 10 milliarder kroner i år.
I flere av departementene kommer det imidlertid nå på plass nye byggeprosjekter. Blant annet innebærer satsingen på Forsvaret investeringer i eiendom, bygg og anlegg til 737,5 millioner kroner.
– Det gjenstår fortsatt mye før gapet i markedet er fylt opp, men dette skaper tro på bedre tider for mine medlemmer, sier Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.
Løser to problemer
Samskipnadsrådet har merket seg at byggenæringen opplever en alvorlig markedssituasjon med færre byggeprosjekter.
Samtidig har ikke studentene fått mer penger til nye boliger i revidert nasjonalbudsjett. Derfor håper de at SV kan ro i land nye penger til å bruke på dette under forhandlingene, og med dét lage en vinn-vinn-situasjon for dem selv og byggenæringen.
– En tilskuddsordning til oppgradering av studentboliger vil bidra til å stimulere byggenæringen flere steder i landet. Tilskudd til oppgradering er et tiltak som kan øke aktiviteten raskt og samtidig dekker samfunnets behov for studentboliger, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet.
Flere passasjerer ved norske flyplasser i april
Norske flyplasser hadde 4,15 millioner reisende i april, en økning på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
En økning i innenlandsreiser (14 prosent) bidrar til økningen, opplyser Avinor i en pressemelding.
– Bakgrunnen for den kraftige veksten på innland i april og den noe lavere veksten på utland, er knyttet til at påsken i fjor havnet i april. Påsken er en periode med få reiser innenlands og en økning blant utenlandsreisende, sier direktør Gaute Skallerud Riise for trafikkutvikling i Avinor.
Antall flygninger i april var 62.675, en økning på 6 prosent fra i fjor.
Det ble samtidig registrert 2117 droneflygninger i Avinors system for håndtering av droner. Det er over en dobling fra i fjor.
Stadig færre minstepensjonister – og kvinneandelen går ned
Andelen minstepensjonister har falt jevnt og trutt over mange år. Av litt over 1 million pensjonister var det 129.800 minstepensjonister i første kvartal.
Dette er 6,8 prosent lavere enn samme kvartal i 2023, og hele 15,4 prosent lavere enn første kvartal i 2014, viser tall fra Nav.
Nedgangen skyldes blant annet høyere opptjening blant yngre aldersgrupper.
Blant kvinnelige pensjonister mottok 20,3 prosent minstepensjon, ned fra 22,4 prosent i samme kvartal i fjor. Mens andelen mannlige minstepensjonister har holdt seg relativt stabil de siste ti årene, har det vært en kraftig nedgang blant kvinner.
Flest menn tar tidlig pensjon
Mer enn hver femte voksen bosatt i Norge i mars 2024 er alderspensjonist, og økningen fra første kvartal 2023 er 2,1 prosent.
41,7 prosent av nye alderspensjonister i første kvartal valgte å pensjonere seg før fylte 67 år. De fleste av disse var 62 år.
Flere menn (52,3 prosent) enn kvinner (30,1) valgte å pensjonere seg tidlig.
– Dette må sees i sammenheng med at mange kvinner har lavere opptjening enn menn og dermed ikke har mulighet til å starte tidlig uttak, og at flere kvinner allerede mottar full uføretrygd eller andre pensjoner og trygdeutbetalinger, skriver Nav.
Lavere kvinneandel
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) peker på at en stadig lavere andel er minstepensjonister er kvinner. Grunnen er at arbeidslivet er blitt mer likestilt.
– Vi har bygget videre på dette, ved å innføre tjenestepensjon fra første dag og første krone. Dette gir bedre opptjening for fremtidens pensjonister, sier hun til NTB.
Hun understreker at selv om det blir færre minstepensjonister, så skal alle ha noe å leve av. Derfor har regjeringen prioritert å øke minstepensjonen, sier hun videre.
– I fjor ble minstepensjon for enslige økt med 4000 kroner. Pensjonistene fikk ett rekordgodt oppgjør i 2023, og pensjonene økte med 8,5 prosent.
Svindlere utgir seg for å være fra domstolene
Domstolene i Norge har blitt varslet om svindelforsøk der svindlere utgir seg for å ta kontakt på vegne av domstolene.
I svindelforsøket mottar personer en epost som ser ut som den kommer fra domstol.no, der de tilsynelatende blir stevnet som vitne i en straffesak i Oslo tingrett, opplyser domstolene.
I eposten blir personen deretter bedt om å logge seg på med sin Bank-ID. Domstolene ber alle som får slike meldinger om å ikke følge lenkene i eposten.
– Norges domstoler ber ikke vitner om å logge seg på via Bank-ID. Dersom du mottar en melding fra oss som vil få deg til å gjøre dette, er det et svindelforsøk, sier kommunikasjonsdirektør Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.
Omfanget av svindelen er ikke kjent.
Riksbanken i Sverige senker renta
Styringsrenta senkes med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent, ifølge en pressemelding fra den svenske Riksbanken.
– Hvis inflasjonsutsiktene står seg, kan styringsrenta bli senket ytterligere to ganger i løpet av det neste halvåret, skriver Riksbanken i en pressemelding.
Rentesenkningen er den første på over åtte år, etter ti rentehevinger på rad. Riksbanken skriver også at inflasjonen nærmer seg målet og er lavere enn hva de hadde regnet med.
– Informasjon som har kommet inn siden den pengepolitiske rapporten i mars styrker bildet av en inflasjon nær målet til og med på litt lengre sikt. Inflasjonsforventningene er vel forankret og lønnsøkningene moderate, heter det.
Håp for Norge
Beslutningen applauderes av sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1.
– Det er en deilig nyhet. Det viser at etter lang tid med inflasjon og rentehopp, er det endelig ett land rundt oss som setter ned renta, skriver han i en epost til NTB.
– Dette gir et håp også her hjemme. Det gjør at norske folk og bedrifter er et skritt nærmere rentekutt i Norge. Det viktigste på kort sikt er imidlertid påvirkningen av kronen og kronekursen.
Ifølge Knudsen vil rentesenkningen svekke den svenske kronen, og dermed også kunne dra med seg den norske kronen.
Hos Nordeas økonomer er det en annen tone.
– Jeg tror bedrifter og husholdninger vil bli skuffet, sier sjeføkonom Annika Winsth i Nordea.
Hun utdyper med å si at en rentesenkning i mai dreper muligheten for en ytterligere senkning i juni. Hun mener at Riksbankens beslutning er merkelig.
– Haukete kutt
– Det er store kontraster mellom Sverige og Norge. Inflasjonen i Sverige har vært lavere enn Riksbanken har ventet og prisveksten er på 2,2 prosent. Det er lavere enn Norge, EU og USA. Samtidig er lønnsveksten mer moderat og økonomien har hatt en tøffere tid enn mange andre land, skriver seniorstrateg Dane Cekov i Nordea i en epost til NTB.
– Kuttet var som vi ventet, mens det var noe usikkerhet i markedet om det skulle bli kutt i dag. Dette var et «haukete kutt».
Han understreker at rentekuttet ikke påvirker planene som Norges Bank har. Nordea har liten tro på noe rentekutt i år, og tror styringsrenten vil ligge på 4 prosent ved utgangen av 2025.
Oppsving for Stockholmsbørsen
Mens storbankene taper på Riksbankens beslutning, går selskapene på børsen i Stockholm opp kort tid etter beskjeden kom. Det er eiendomsselskapet SBB som øker mest blant aksjene på OMSX30-listen hvor oppgangen er på 6 prosent.
Byggeselskapet Skanska har rapportert om økt gevinst for første kvartal, men tallet var langt under analytikernes snittprognose.
Den svenske kronen er noe svekket. Euroen koster 11,73 svenske kroner og dollaren 10,91 svenske kroner rundt klokken 9.45.
Kraftig økning i nordmenns nettoformue
Norske husholdningers finansielle nettoformue fortsatte å øke i fjor, ifølge tall fra SSB. Det skyldes blant annet store nettogevinster og investeringer.
Den kraftige økningen skyldes både rekordhøye nettofinansinvesteringer i fireårsperioden, men også uvanlig store nettogevinster i tre av de fire årene, ifølge SSB.
I fjor ble nettofinansinvesteringene, som er differansen mellom de finansielle investeringene og nettotransaksjonen i gjelden, beregnet til 90 milliarder kroner, mot 60 milliarder kroner i 2022.
Nettogevinstene, som hovedsakelig skyldes prissvingninger i aksjemarkedet, ble beregnet til hele 184 milliarder kroner i 2023, mot et nettotap på 128 milliarder kroner i 2022.
Gjelden utvikler seg derimot moderat, med en økning på 160 milliarder kroner i 2023, som er omtrent det samme som året før.
Fare for streik i luftfarten etter forhandlingsbrudd
LO Stat og Spekter har brutt forhandlingene i lønnsoppgjøret for 900 ansatte i Avinor. Dermed kan det bli streik om meklingen ikke fører fram.
– Vi har strukket oss langt, men nå blir Riksmekleren neste. Avstanden er for stor og forhandlingsviljen for liten. Vi har opplevd angrep på opparbeidede rettigheter, og at inngåtte avtaler ikke følges opp, sier nestleder Lise Olsen i LO Stat i en pressemelding mandag kveld.
De 900 ansatte er medlemmer i Norsk Tjenestemannslag (NTL). NTL hevder at arbeidsgiverforeningen ikke er forhandlingsvillig.
– Når de i tillegg ikke viser vilje til følge opp felles forpliktelser fra tariffoppgjøret i 2022, eller imøtekomme oss på frontfaget, så opplever vi dette som veldig provoserende. Vi har strukket oss langt for å komme arbeidsgiver i møte, men grensen er nådd, skriver NTL.
Arbeidsgiverforeningen Spekter sier til Nettavisen at de håper å finne fram til en god løsning med Riksmeklerens hjelp.
Det er ikke satt noen dato for meklingen.
SSB: De yngste tjener minst, men fikk sterkest lønnsvekst i fjor
Lønnsmottakere mellom 17 og 24 år fikk en lønnsvekst på 6,1 prosent i fjor. Det var over årsveksten i konsumprisindeksen i samme periode, på 5,5 prosent.
Det er 3,1 millioner lønnsmottakere over 17 år i Norge, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Gjennomsnittlig mottak av lønn og honorarer var 540.200 kroner, som ga en økning på 5 prosent fra året før, men var 0,5 prosentpoeng under konsumprisindeksen.
Det var kun bosatte under 35 år som hadde en gjennomsnittsvekst som var høyere enn prisveksten i samme periode.
Lønnsmottakere mellom henholdsvis 45–54 år og 67 år og eldre hadde den svakeste veksten på 4,7 prosent.
De yngste lønnsmottakerne tjener ennå minst, med gjennomsnittslønn på 196.000 kroner. Aldersgruppa 45–55 år hadde høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn gjennom året, tilsvarende 700.000 kroner.
Oslo-bosatte hadde høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn med 606.600 kroner. Personer i Innlandet hadde lavest gjennomsnittlig utbetalt lønn, tilsvarende 472.900 kroner.
Sterke tall fra Orkla
Dagligvareleverandøren Orkla fikk et resultat før skatt på 1,9 milliarder kroner i første kvartal i år. Det er 8 prosent mer enn i samme periode i fjor.
I samme periode økte omsetningen med 6 prosent til 17,1 milliarder kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 1,8 milliarder kroner og en omsetning på 17,2 milliarder kroner, ifølge Bloomberg, sitert av E24.
Resultat per aksje ble 1,50 kroner for kvartalet, en økning på 14 prosent fra samme periode i fjor.
– Orkla har hatt en sterk start på året. De fleste porteføljeselskapene oppnådde organisk vekst, høyere driftsresultat og økt kontantstrøm fra driften, sier Orklas konsernsjef Nils K. Selte.
Ved årsskiftet hadde Orkla 19.671 ansatte og 114 fabrikker i 24 land.
Nesten en av fire norske biler er eldre enn 16 år
Norske biler har i snitt blitt to år eldre siden årtusenskiftet. Nå vil Naf ha høyere vrakpant.
I Norge var det i 2023 registrert 2.841.502 personbiler. Av disse var 651.633 biler 16 år eller eldre. Det tilsvarer 23 prosent av bilparken.
– Dette er ikke bra for verken trafikksikkerheten eller miljøet, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i Naf.
I 1999 var gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge 9,9 år. I 2023 hadde den økt til 11 år.
– Det er altfor mange gamle biler på veiene. Vi vet at nyere biler er langt mer sikre i trafikken enn gamle biler. Derfor må vrakpanten settes opp, sier Sødal.
Vrakpanten for personbiler har stått stille på 3000 kroner siden 2013.
Få byttet strømleverandør i fjor
Antall strømkunder som byttet strømleverandør i fjor, var det laveste siden 2010, ifølge tall fra NVE.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har talt opp 281.000 bytter i 2023, skriver Aftenposten.
Det betyr at 10 prosent av husholdningene byttet strømleverandør i fjor – dersom alle som byttet gjorde det én gang. Det er mer enn en halvering i antallet som bytter sammenlignet med gjennomsnittet de foregående fire årene.
Seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE peker på tre endringer som kan ha påvirket situasjonen. Det ene er at prisene i fjor var noe lavere enn de foregående par årene.
Også det at strømstøtten er endret fra å basere seg på gjennomsnittlige priser per måned til støtte time for time, og at det nå stilles strengere krav til å rapportere avtaler til strompris.no, spiller inn, mener Jonassen.
– Det kan ha ført til at strømleverandørene nå har mer oversiktlige kontrakter og færre såkalte lokketilbud. Dermed slipper kundene å bytte bort fra tilbud som automatisk blir dyre etter at tilbudsperioden er over, sier seksjonssjefen.
Nedgang i boligsalget i første kvartal
Det ble solgt 22.400 boliger i årets første kvartal. Det er en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.
I alt 16.300 selveierboliger ble solgt i årets tre første måneder. Det tilsvarer en nedgang på 16 prosent fra samme kvartal i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er det laveste salget av selveierboliger i første kvartal siden 2016.
Det var nedgang alle fylker. Størst nedgang hadde Nordland, Trøndelag og Agder, mens nedgangen var minst i Innlandet.
For boliger i borettslag var nedgangen på 7 prosent. Oslo hadde en økning på 12 prosent fra første kvartal 2023.
– Agder, Vestland og Innlandet var omtrent på samme nivå, mens de andre fylkene hadde en nedgang, skriver SSB.
Gjennomsnittsprisen for en selveierbolig var 4,9 millioner kroner. For boliger i borettslag var kjøpesummen i snitt 3,1 millioner kroner.
Det var en liten nedgang i hyttesalget. 1750 fritidsboliger ble solgt i første kvartal, ned 3 prosent fra samme kvartal i 2023. Gjennomsnittsprisen var 3 millioner kroner.
Sterkt kvartalsresultat for Telenor
Telenor fikk et driftsresultat på 8,5 milliarder kroner før skatt i årets første kvartal, en økning på 7 prosent fra samme periode i fjor.
– Første kvartal var nok et solid kvartal for Telenor. Vi fortsetter å utvikle sikkerhetstjenester som kan sikre våre kunder mot digitale angrep, og ser at det er viktig for kundene våre, sier Telenor-sjef Sigve Brekke i en pressemelding tirsdag morgen.
Samtidig økte selskapet tjenesteinntektene til 15,8 milliarder kroner i løpet av årets første tre måneder, en økning på 5,6 prosent fra samme periode i fjor.
I løpet av første kvartal inngikk Telenor et samarbeid om kunstig intelligens (KI) med det amerikanske dataselskapet Nvidia, og Brekke trekker fram denne KI-satsingen i pressemeldingen.
– Sammen skal vi jobbe på en rekke områder, og målet er å akselerere KI i Norden. Det betyr blant annet at KI skal integreres i alle aspekter av vår virksomhet, fra arbeidsplassen og verdikjeden til kundeopplevelsene. Alt som kan forbedres med KI, skal forbedres med KI, sier han.
2,8 millioner hadde levert skattemeldingen mandag
Et drøyt døgn før fristen for å levere skattemeldingen går ut hadde over 2 millioner skattytere fremdeles ikke levert årets skatteoppgjør.
Av årets mer enn 5 millioner skattemeldinger som er sendt ut, er bare en av ti sendt på papir. Den digitale overgangen Skatteetaten har vært gjennom de siste årene, har vært voldsom. Det er skatteoppgjøret for lønnsmottakere, pensjonister og enkeltpersonforetak som har frist for levering ved midnatt til 1. mai.
Litt over et døgn før fristen til å levere går ut hadde 2,8 millioner levert årets oppgjør digitalt. Det er 200.000 flere enn på fredag ettermiddag.
– Oppdaterte tall per klokken 12 mandag er at 2,8 millioner har levert skattemeldingen sin digitalt på skatteetaten.no. Vi så, som ventet, en økning i helgen og forventer også at mange leverer de siste to dagene, opplyser divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten til NTB.
20 milliarder
Antallet som er levert på papir, hadde ikke Skatteetaten oversikt over.
– Med tanke på postgang og lignende vil det også være et tall som er usikkert. I fjor ble det levert litt i overkant av 30.000 skattemeldinger på papir, sier Gjengedal.
Over 1,6 millioner har allerede fått skatteoppgjøret sitt, og det er allerede utbetalt over 20 milliarder kroner tilbake til skattytere som hadde betalt for mye.
Glemt noe? Lever på nytt!
For dem som ikke sender inn skattemeldingen, regner Skatteetaten den ferdigutfylte versjonen som folk er tilsendt, som den gyldige versjonen.
– Da må du være klar over at du tidligst kan få skatteoppgjøret og eventuelle penger til gode utbetalt i slutten av juni, uttalte skattedirektør Nina Schanke Funnemark før helgen.
– Hvis du oppdager at du har glemt noe eller du får nye opplysninger, logg deg inn på skatteetaten.no, gjør endringene og lever skattemeldingen på nytt – det kan du gjøre når som helst opp til tre år etter leveringsfristen. Da vil du få et nytt skatteoppgjør basert på de nye opplysningene, utdyper divisjonsdirektør sier Gjengedal.
Klima knapt omtalt i EUs nye femårsplan: – Fornuftig, mener Norges klimaminister
I EU-parlamentet raser De grønne. Men klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har stor forståelse for at klima har ramlet ut av EUs neste femårsplan.
I planen for 2024–2029 er trykket derimot lagt på forsvar, sikkerhet og konkurranseevne, samt energi og migrasjon.
– EUs strategiske agenda slik den er formulert nå, er basert på den verden vi lever i. Og på en geopolitisk situasjon som dessverre gjør det helt nødvendig at sikkerhet rykker oppover på agendaen, sier klima- og miljøministeren til NTB.
I sin siste femårsplan, som utløper i år, satte EU det grønne skiftet aller øverst.
Det resulterte blant annet i en klimalov i 2021 som binder landene til å kutte 55 prosent av utslippene i 2030, sammenlignet med nivået i 1990, og være klimanøytrale i 2050.
I tillegg har EU vedtatt en omfattende lovpakke, «Fit for 55», som inneholder en rekke klimatiltak.
Justerer kursen
I den nye planen er klima så langt knapt nevnt med et ord. Den skal etter planen vedtas i juni.
– Det betyr i og for seg at EU justerer kursen. Det har jeg forståelse for. Men jeg syns ikke vi kan lese det sånn at klima er blitt mindre viktig for EU, sier Bjelland Eriksen.
– Jeg synes også EU er tydeligere enn tidligere på å se klima, sikkerhet og selvforsyning i en sammenheng. Det mener jeg er fornuftig.
Det er talsperson for partigruppa De grønne i EU-parlamentet, Philippe Lamberts, helt uenig i.
– Det er helt utrolig, raser han.
Han mener at fraværet av klima i femårsplanen viser at de store partiene ikke ser sammenhengen.
– Hvis de gjorde det, ville klima blitt nevnt. I alle fall proforma, men ikke engang det bryr de seg med, sier han til NTB.
Langt fra målet
For trass i at det de siste fem årene er satt rekord i klimalovgivning, er EU langt fra i mål, mener han.
– La oss snakke om pesticider. Vannet vårt er infisert, jorda er infisert. Har vi håndtert dette? Absolutt ikke, sier Lamberts og trekker fram naturrestaureringsloven.
Loven er ansett som en av bærebjelkene i EUs grønne pakt, men for en måned siden snudde medlemslandene i siste sekund, etter at en avtale var forhandlet fram med parlamentet. Det er svært uvanlig.
Nå er framtida til loven, som skulle sikre restaurering av ødelagte vann- og landområder, helt uviss.
– Vi trenger en «Green deal» 2.0, sier Lamberts.
For det handler også om penger. Bare klimaomstillingen er beregnet å koste opptil 600 milliarder euro i året. Også investeringer i forsvar og industri vil koste store summer.
Hvor pengene skal tas fra, er et av de store spørsmålene.
– Må sikre industrien
Bjelland Eriksen mener på sin side at det for EU nå handler mest om å få gjennomført alle klimalovene som er vedtatt.
– Veldig mye av det klimaregelverket som trengs for å fremme omstillingen vi ønsker å se i Europa i sommer, er allerede på plass. Og den kommer til å få lov til å virke framover.
– Og så er det ingen tvil om at samtidig som klimaplanen skal ligge fast, så må den gjennomføres på en måte som sikrer industriell konkurransekraft i Europa. At vi skal ha industribedrifter som kan utvikle seg, sier han.
Flytter utslipp
Men én ting bekymrer Bjelland Eriksen.
– Det er en reell risiko for at man gjennomfører klimapolitikk på en måte som ikke kutter utslipp, men i praksis bare flytter dem til andre steder. Deler av utslippskuttene som vi har sett i Europa de siste årene, som i Tyskland, handler jo om at industrien stenger ned eller reduserer produksjonen sin, sier han.
– Den utfordringen opplever jeg at EU nå tar mer tak i enn før. Det tror jeg er klokt, for det er en reell utfordring som vi må klare å ta på alvor, sier klimaministeren.
Omsetningen i detaljhandelen økte i 2023
Omsetningen i detaljhandelen var på 627,7 milliarder kroner i 2023, som er en økning på 19 milliarder kroner fra året før. Matvarebutikkene hadde størst vekst.
Omsetningen for detaljhandelen økte med 3,2 prosent i 2023. Dersom man tar vekk detaljhandel med drivstoff, steg omsetningen med 4,2 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Økningen kan ha sammenheng med den kraftige prisveksten i 2023. Kjerneinflasjonen økte med 6,2 prosent fra 2022 til 2023.
– Det er viktig å påpeke at selv om omsetningen for detaljhandel steg i 2023, førte også året med seg økte kostnader. Historisk svak kronekurs, høye renter og økte leiepriser har sørget for et økt kostnadsnivå som påvirker profitten i detaljhandel, sier rådgiver Jonas Eid Lauveng i SSB.
Økte matvarepriser
Matvarebutikkene utgjør en betydelig del av omsetningen i detaljhandel, 39,5 prosent. Matvareprisene økte med 10 prosent i fjor. Dette kan også være en av årsakene til den økte omsetningen.
Bensinstasjonene omsatte for 59,5 milliarder kroner i 2023, noe som er en nedgang på 4,7 prosent fra året før. Drivstoffprisene holdt seg imidlertid relativt stabile mellom 2022 og 2023.
– En årsak til nedgangen kan være den voksende andelen elbiler i den totale personbilparken, skriver SSB.
Elbiler utgjør i dag 24 prosent av alle personbiler i Norge, ifølge SSBs tall.
Nedgang i bilsalget
Omsetningen for handel med motorvogner falt 6,8 prosent fra 2022. I 2023 var det et kraftig fall i antall nyregistrerte personbiler – ned 27,2 prosent mot året før.
– 2022 var et rekordår for omsetningen av motorvogner, noe som kan skyldes innføringen av moms for elbiler fra 1. januar 2023. I 2023 ser vi en nedgang, men omsetningen for handel med motorvogner er omtrent på samme nivå som i 2020 og 2021, sier Lauveng.
Milliardene renner inn – men svakere resultat for Equinor
Equinor fikk en svakere start på 2024 enn samme periode i fjor. Selskapet fikk et justert driftsresultat før skatt på 7,53 milliarder dollar i første kvartal.
Resultatet tilsvarer 82,67 milliarder norske kroner. I en børsmelding viser Equinor selv til lavere gasspriser som en del av årsaken til nedgangen.
Driftsresultatet er en nedgang fra samme periode i fjor, hvor olje- og energiselskapet fikk et justert driftsresultat på 12 milliarder dollar, tilsvarende cirka 132 milliarder kroner.
Analytikerne hadde på forhånd ventet et justert driftsresultat før skatt på 7,2 milliarder dollar, ifølge E24.
– God drift i alle deler av virksomheten bidro til solide finansielle resultater. Produksjonen på norsk sokkel var høy, og den internasjonale porteføljen bidro med solid produksjonsvekst. Vi fortsetter med betydelig kapitaldistribusjon og forventer å levere en samlet distribusjon på 14 milliarder dollar i 2024, sier Equinor-sjef Anders Opedal.
Tilbakekjøp av aksjer
Også resultatet etter skatt, som endte på 2,57 milliarder dollar, ble en nedgang – fra 3,5 milliarder dollar i samme periode i fjor. Også selve resultatet gikk ned i denne perioden, fra 4,97 milliarder dollar til 2,67 milliarder dollar.
– Vi fortsetter å være en sikker og pålitelig leverandør av energi til Europa. På norsk sokkel ble Eirin-prosjektet godkjent, og Sleipner- og Gudrun-feltene drives nå delvis med kraft fra land. Dette bidrar til lavere kostnader og utslipp fra produksjonen, sier Opedal.
Equinor-styret har besluttet et ordinært kontantutbytte på 0,35 dollar per aksje for første kvartal i tillegg til et ekstraordinært utbytte på 0,35 per aksje. Kontantutbyttet i norske kroner per aksje vil bli kommunisert 23. august, varsler Equinor.
De varsler samtidig at de vil starte andre transje av tilbakekjøpsprogrammet for aksjer for 2024 på inntil 1,6 milliarder dollar, tilsvarende 17,5 milliarder kroner. Transjen vil avsluttes senest 22. juli.
Økt kapasitet
Equinor produserte 2,164 oljeekvivalenter per dag i første kvartal, noe som er en økning fra 2,130 per dag i samme periode i fjor. De viser til økt kapasitet på Johan Sverdrup-feltet i tillegg til en opptrapping av produksjonen på Breidablikk-feltet.
I løpet av årets tre første måneder produserte selskapet 774 GWh fornybar energi, noe som er en økning på 48 prosent fra samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig landbasert vind- og solanlegg i Brasil.
– Vi fortsetter satsingen på lønnsom vekst innen fornybar energi. I kvartalet sikret vi betydelig bedre betingelser for havvindprosjektet Empire Wind 1 i USA og startet kommersiell produksjon fra Mendubim-solparkene i Brasil, sier Opedal.
Norwegian tapte 763 millioner kroner på driften i første kvartal
Flyselskapet Norwegian tapte 763 millioner kroner på driften i første kvartal.
Det er likevel en bedring fra første kvartal i fjor, hvor driftsresultatet ble et tap på 992 millioner kroner. Den svake norske krona påvirket driftsresultatet negativt med et tap på 126 millioner.
– Den betydelige forbedringen sammenlignet med 2023 er et tydelig tegn på at våre mange initiativ, både på inntekter og kostnader, har ønsket effekt og beveger oss i riktig retning, sier Norwegian-sjef Geir Karlsen i en børsmelding torsdag morgen.
Flere passasjerer
Norwegian overtok Widerøe 12. januar i år. Til tross for oppkjøpet har selskapet 10,4 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet.
Til sammen fraktet de to selskapene i konsernet 4,8 millioner passasjerer i årets første kvartal, fordelt på 4 millioner med Norwegian og 800.000 med Widerøe. Dette er til sammen 180.000 flere enn for samme periode i fjor.
Til tross for en del urolig vintervær og en del forsinkelser, økte selskapet fyllingsgraden i flyene med 4 prosentpoeng til 84,7 prosent for Norwegian og til 66,7 prosent for Widerøe.
– Økt kapasitet
Norwegian, som så vidt kom ut av pandemien for litt over tre år siden uten å gå konkurs, disponerer i dag 87 fly, mens Widerøe opererer 49 fly.
– Forbedringen fra 2023 er et klart tegn på at tiltakene våre på både inntekts- og kostnadssiden fungerer og tar oss i riktig retning. Videre har vi økt kapasiteten kraftig for sesongen som kommer, sier Geir Karlsen.